På podkast-besøk hos Arnstein Hansen.
Denne gangen har Jon tatt med seg mikrofoner på hjemmebesøk hos en ålesundsk kulturperson som har hatt nesten hele verden som arbeids og tumleplass. Titlene på Arnstein kan være mange; Globalt medmenneske, kulturentusiast, kokk, sanger, kunstformidler, familiemann og, ikke minst; medlem av Heibergs mannskor i 40 år.
Han har lagt mesteparten av tenårene bak seg og har rundet 80årsmerket. Disse åtti årene har vært fullpakket av opplevelser fra store deler av verden.
Jorda rundt.
I podkastpraten blir vi med til en rekke eksotiske steder. Som hjelpearbeider i mange konfliktområder har han et vell av minner og historier i bagasjen. I ungdomstida bodde han i Mexico, av alle steder. Vi snakker blant annet om matkultur både ute og hjemme.
Borte bra, men..
Her hjemme har musikk og kunst hatt en viktig plass i livet. Mange har kunnet oppleve Arnstein som kålhandler i My fair Lady, som Tevje i Spellemann på taket, og mere til.
Dagens mann var over 30 da han like godt ble musikkskoleelev hos hr. sanglærer Arthur Nedregård, og holdt på med det i flere år.
Ingen grunn til å gi seg.
Helsa har etter hvert gjort at Arnstein er avhengig av en motorisert rullestol, men det hindrer ikke denne karen i å både nyte og delta selv i kulturlivet.
Fremdeles er han en viktig del av byens tradisjonsrike Heibergs Mannskor.
40 år der må vel sies å være en bra start på korsangkarriæren.
Framtida for ålesundskulturen.
- Hvis vi er flinke til å bruke kulturtilbudene, som det er MANGE av i Ålesund, da kan vi være kulturoptimister.
Arnstein sier også at kulturen kan leve godt videre, dersom flere tør å satse på å utøve kultur i forskjellige former. Det ikke er jo ikke så farlig om vi tabber oss ut av og til. Da lærer vi, og det går bedre neste gang. Vi er aldeles enig!
Som vanlig er det bare å trykke på PLAY-knappen under tittelen, så får du med deg besøket du også.
Dette var et hyggelig og svært interessant intervju som godeste Jon Henriksen hadde med en av Ålesunds store personligheter. Jeg minnes Arnstein med glede selv da jeg ofte var i kontakt med ham i «de gode gamle dager» da han drev med diverse aktiviteter der jeg var engasjert som musiker og underholder. Jeg syns at han alltid var en «ruvende» skikkelse, ikke bare kroppslig, men også i mental og kulturell forstand. Dessuten var han bestandig interessant å snakke med. Han har alltid vært en hyggelig og positiv person, så takk for at dere to hadde denne praten og ville dele den med meg og andre. Med hilsen fra en «utvandrer» i eksil på Østlandet, Gunnar GP Pedersen